onsdag 5. mars 2008
torsdag 7. februar 2008
Har dere kondomer? Nei vel, da tar jeg to sitroner.
Mitt fjerde bidrag til Bloggidol smøg seg opp til en fjerdeplass. Helt uten hjelp av juryen. Stor takk til de som stemte på meg i kommentarfeltet og pollen. Temaet denne gang var Kultur (idrett/tv/film/musikk).
En gammeldags landhandel. Med disk og personlig service. En ung jente spør likefrem om de har kondomer. Den middelaldrende herren tenker seg om. Kondomer har han sikkert. Likevel svarer han benektende. Vil han ikke selge ”slikt” til henne? Er hun for ung i hans øyne? Overrasket titter hun opp på han, tenker seg raskt om og ber om et par sitroner. Som om de skal gjøre samme nytten?
Far og sønn er på kino. Sønnen har valgt film. Lucifer – Sensommer, gult og sort.
Den unge damen leker katt og mus med en eldre herre. Pirrer. Antyder. Viser seg frem, men likevel ikke.
Den andres nærvær forstyrrer. Tør ikke nyte de lettkledde kroppene. Faren titter ubemerket på sønnen, lurer på om han også lar seg rive med. I intrigen mellom en ung pike og en eldre mann.
”Det var jo en annerledes film” sier faren når de omsluttes av vintermørket vel utenfor kinoen. ”Mmmm”, mumler sønnen, og håper faren ikke skal snakke mer om filmen. Det er stille i bilen hele veien hjem.
En gammeldags landhandel. Med disk og personlig service. En ung jente spør likefrem om de har kondomer. Den middelaldrende herren tenker seg om. Kondomer har han sikkert. Likevel svarer han benektende. Vil han ikke selge ”slikt” til henne? Er hun for ung i hans øyne? Overrasket titter hun opp på han, tenker seg raskt om og ber om et par sitroner. Som om de skal gjøre samme nytten?
Far og sønn er på kino. Sønnen har valgt film. Lucifer – Sensommer, gult og sort.
Den unge damen leker katt og mus med en eldre herre. Pirrer. Antyder. Viser seg frem, men likevel ikke.
Den andres nærvær forstyrrer. Tør ikke nyte de lettkledde kroppene. Faren titter ubemerket på sønnen, lurer på om han også lar seg rive med. I intrigen mellom en ung pike og en eldre mann.
”Det var jo en annerledes film” sier faren når de omsluttes av vintermørket vel utenfor kinoen. ”Mmmm”, mumler sønnen, og håper faren ikke skal snakke mer om filmen. Det er stille i bilen hele veien hjem.
mandag 4. februar 2008
Keiras kvinnelige kamp og doble dilemma
Mitt tredje bidrag til Bloggidol nådde heller ikke opp til toppen. Skam den som gir seg. Temaet denne gang var trend/mote.
”Halvparten av jordens befolkning har bryster, hvorfor skal vi sløse bort tid på å snakke om mine”.
Så klart kan det sies. Og så viktig er det. Likevel er de i fokus. Ofte.
Keiras attributter står fram gjennom sin manglende fremtoning. Hennes kropp manipuleres digitalt. Filmplakater ”forbedres”. Forsidebilder tøyer på ”sannheten”. Ingen forside om du ikke har C-cup.
Keiras mot og standhaftighet er beundringsverdig. Hun er et forbilde. Et idol. For alle som ser henne. Med hennes naturlige attributter. Der hun står rakrygget og gestalter sine figurer. På sin autoritære måte. Med sine medfødte evner. Og sine medfødte attributter.
Måtte hun fortsette. Å tørre å være kvinne. På sine egne premisser. Med sine naturlige attributter.
”Halvparten av jordens befolkning har bryster, hvorfor skal vi sløse bort tid på å snakke om mine”.
Så klart kan det sies. Og så viktig er det. Likevel er de i fokus. Ofte.
Keiras attributter står fram gjennom sin manglende fremtoning. Hennes kropp manipuleres digitalt. Filmplakater ”forbedres”. Forsidebilder tøyer på ”sannheten”. Ingen forside om du ikke har C-cup.
Keiras mot og standhaftighet er beundringsverdig. Hun er et forbilde. Et idol. For alle som ser henne. Med hennes naturlige attributter. Der hun står rakrygget og gestalter sine figurer. På sin autoritære måte. Med sine medfødte evner. Og sine medfødte attributter.
Måtte hun fortsette. Å tørre å være kvinne. På sine egne premisser. Med sine naturlige attributter.
lørdag 2. februar 2008
Skandinavisk forvirring...
Stranger skriver om fastelavensboller på begge sider av Øresund sneier borti gulebøyordet mandelmassenasse. Et fantastisk ord. Konstruert av svensker for å gjøre narr av danskene.
Siden språk er gøy gir jeg mine lesere en liten utfordring. Hva betyr følgende danske setning på norsk og/eller svensk:
"En ædedolk af en flipproletar i ventetøj"
Vinneren får, utover ære og berømmelse, retten til, men ikke plikten å, nyte en fritt valgt kaffe med bloggeren (forutsatt at avstand i tid og rom er rimelig).
Siden språk er gøy gir jeg mine lesere en liten utfordring. Hva betyr følgende danske setning på norsk og/eller svensk:
"En ædedolk af en flipproletar i ventetøj"
Vinneren får, utover ære og berømmelse, retten til, men ikke plikten å, nyte en fritt valgt kaffe med bloggeren (forutsatt at avstand i tid og rom er rimelig).
torsdag 31. januar 2008
Har vi det for bra eller har vi det for jævlig?
Mitt andre bidrag til Bloggidol nådde heller ikke opp til toppen. Det hjalp ikke med 2 poeng fra ett jurymedlem og en hyggelig kommentarstemme. Legger det likevel ut.
Trygve Hegnar reflekterer over "Uførebølgen". Er det riktig at 20 % i arbeidsfør alder står utenfor arbeidsmarkedet? 10 % er syke, 10 % er uføre. 1,6 % er registrert arbeidsledige. Av de uføretrygdede er det flest med ingen eller lite utdannelse. I følge statistikken er det slik. Men hvorfor? Undrer Hegnar. Og jeg.
Er våre velferdsordninger så gode at incentivet for å jobbe forsvinner? De eneste jobbene man kan få gir så lite økonomisk at det er mer behagelig å gå på trygd? Er legene for slepphendte med kontrollen? Undrer Hegnar.
Har stoltheten forsvunnet? Stoltheten som sier at ”jeg vil klare meg selv og forsørge min familie”. Stoltheten som gjorde at man bøyde nakken, bet tennene sammen og gjøv løs på alle hinder som kom i sin vei. Undrer jeg.
Eller er kravene og forventningene så høye og vilkårene så dårlige for ufaglært arbeidskraft at de slites ut og forbrukes i løpet av få år? Må de jobbe så lenge, så hardt og på så ubekvemme tider at gnisten forsvinner og flammen slukker? Undrer jeg.
At noe er galt, se det, er nok Hegnar og jeg enige om.
Trygve Hegnar reflekterer over "Uførebølgen". Er det riktig at 20 % i arbeidsfør alder står utenfor arbeidsmarkedet? 10 % er syke, 10 % er uføre. 1,6 % er registrert arbeidsledige. Av de uføretrygdede er det flest med ingen eller lite utdannelse. I følge statistikken er det slik. Men hvorfor? Undrer Hegnar. Og jeg.
Er våre velferdsordninger så gode at incentivet for å jobbe forsvinner? De eneste jobbene man kan få gir så lite økonomisk at det er mer behagelig å gå på trygd? Er legene for slepphendte med kontrollen? Undrer Hegnar.
Har stoltheten forsvunnet? Stoltheten som sier at ”jeg vil klare meg selv og forsørge min familie”. Stoltheten som gjorde at man bøyde nakken, bet tennene sammen og gjøv løs på alle hinder som kom i sin vei. Undrer jeg.
Eller er kravene og forventningene så høye og vilkårene så dårlige for ufaglært arbeidskraft at de slites ut og forbrukes i løpet av få år? Må de jobbe så lenge, så hardt og på så ubekvemme tider at gnisten forsvinner og flammen slukker? Undrer jeg.
At noe er galt, se det, er nok Hegnar og jeg enige om.
tirsdag 29. januar 2008
Melodi Grand Prix/Melodifestivalen skaper mediestorm
På østsiden av kjølen blåser det i dag en storm i et vannglass. Et av bidragene til årets svenske "melodifestival", som Melodi Grand Prix kalles i Sverige, handler om en heks som ble brent på bålet for 400 år siden. Teksten i sangen omhandler den triste historien om en kvinne som ble beskyldt for å være heks, og derfor brent. Gruppen Nordman har planlagt en symbolsk heksebrenning på scenen. Dette har satt sinnene i kok hos "Kvinnojouren i Kiruna".
På vei til jobben i dag debatterte et medlem i Nordman og en representant fra "Kvinnojouren i Kiruna" dette. Diskusjonen gikk som følger (gjengitt etter hukommelsen):
Nordman (N): "Uten å røpe for mye så kan jeg si at teksten er skrevet av en kvinne og omhandler en 400 år gammel historie om en heks som ble brent. Vi kommer til å bruke pyroteknikk på scenen, siden det er en sentral del i sangen"
Kvinnojouren (KJ): "Jeg syns dette er nedverdigende..."
Programleder (PL): "Hva er det som er nedverdigende?"
KJ: "Ja, det er nedverdigende, jeg kan ikke... det er ikke så lett å sette fingeren på hva som er nedverdigende, men at man i 2008 skal brenne en kvinne på bålet er nedverdigende…"
PL: "Forstår du, Nordman, at man reagerer på dette?"
N: "Nei, sangen handler jo om en kvinne som ble straffet, gjennom å bli brent, etter beskyldninger som ikke var basert på fakta. Det er en tragisk historie og dessverre forekommer sånt fortsatt."
PL: "Hva syns Kvinnojouren om det?"
KJ: "Det er nedverdigende å utnytte dette til et jippo i Melodifestivalen."
N: "Men det er jo for å vise at det var galt at heksen ble brent og at man ikke skal dømme uten å vite..."
KJ: "Uansett er det nedverdigende å utnytte dette som et jippo..."
Med slike forkjempere burde kvinnesaken fosse fram her hos broderfolket. Å uttale seg så skråsikkert om noe en vet så lite om og nekter å ta til seg informasjon om er en prestasjon. Hadde hun hatt et bål i nærheten hadde nok Nordman fått det hett om ørene...
På vei til jobben i dag debatterte et medlem i Nordman og en representant fra "Kvinnojouren i Kiruna" dette. Diskusjonen gikk som følger (gjengitt etter hukommelsen):
Nordman (N): "Uten å røpe for mye så kan jeg si at teksten er skrevet av en kvinne og omhandler en 400 år gammel historie om en heks som ble brent. Vi kommer til å bruke pyroteknikk på scenen, siden det er en sentral del i sangen"
Kvinnojouren (KJ): "Jeg syns dette er nedverdigende..."
Programleder (PL): "Hva er det som er nedverdigende?"
KJ: "Ja, det er nedverdigende, jeg kan ikke... det er ikke så lett å sette fingeren på hva som er nedverdigende, men at man i 2008 skal brenne en kvinne på bålet er nedverdigende…"
PL: "Forstår du, Nordman, at man reagerer på dette?"
N: "Nei, sangen handler jo om en kvinne som ble straffet, gjennom å bli brent, etter beskyldninger som ikke var basert på fakta. Det er en tragisk historie og dessverre forekommer sånt fortsatt."
PL: "Hva syns Kvinnojouren om det?"
KJ: "Det er nedverdigende å utnytte dette til et jippo i Melodifestivalen."
N: "Men det er jo for å vise at det var galt at heksen ble brent og at man ikke skal dømme uten å vite..."
KJ: "Uansett er det nedverdigende å utnytte dette som et jippo..."
Med slike forkjempere burde kvinnesaken fosse fram her hos broderfolket. Å uttale seg så skråsikkert om noe en vet så lite om og nekter å ta til seg informasjon om er en prestasjon. Hadde hun hatt et bål i nærheten hadde nok Nordman fått det hett om ørene...
søndag 27. januar 2008
Bloggidol: Sesjoner dør for tidlig i blandet ASP og ASP.NET miljø
Dette innlegget ble postet i Bloggidol 2008 i kategorien Data, internett og teknologi. Jeg hadde nok den høyeste nerdefaktoren i kategorien. Jeg flesket til med en supersær sak vi slet med på jobben. Milevis fra hva dere normalt finner her på bloggen. Fra kommentarfeltet så jeg at jeg fikk to stemmer. En fra juryen, som hadde håpet på flere innlegg av denne typen, og en fra en ung dame ved navn Helene som var nysgjerrig på hva jeg egentlig skrev om. Stor takk til begge. Dessverre holdt det ikke til finaleplass... ;-)
Sesjoner dør for tidlig i blandet ASP og ASP.NET miljø
Vårt system kjører både asp og asp.net og skaper en DotNet sesjon ved innlogging. Kundene som kjører ASP.NET funksjoner har problemer med sesjonstiden for DotNet. Timeout er 180 minutter. Etter 30 minutter får de beskjed om at sesjonstiden er slutt når de forsøker å bruke en ASP.NET funksjon.
Dette gir oss grå hår. Vi har satt timeout for DotNet-sidene på ulike måter og lett med lys og lykter etter noe som kan endre timeout-tiden. Uten resultat. Noen timers googling ledet oss inn på IISen. Den har diverse innstillinger, blant annet for recycle av application-pool. Eureka tenkte vi. Men den gang ei, 1740 minutter, eller 29 timer. Nei, det var ikke det heller.
Inn i tenkeboksen. Hvilke innstillinger finnes? Performance-fliken. IIS-prosessen drepes etter 20 minutter om ingen bruker den. Hm… vi har en ny funksjon i DotNet. Brukerne starter sesjon ved innlogging. Funksjonen brukes en gang per aktivitet. En aktivitet tar normalt over en time. Om alle logger seg inn om morgenen, så bruker ingen DotNet-IISen før de skal bruke den nye funksjonen… Jo, det kan stemme. Setter idle-timeout til ett minutt. KAPOFF! Sesjonstiden er slutt. YES! Vi har løst det!
lørdag 26. januar 2008
Endelig jul...
(Bilde: matprat.no - via ba.no)
Siden julen ikke ble helt som planlagt blir det pinnekjøtt i helgen. Tradisjonen er etablert etter noen års praksis på den skånske sletten. Innkjøpt i en garasje på Oslos bedre vestkant. Fraktet med bil og båt til sydligere breddegrader. Nå ligger det i vann over natten. Kålroten venter på kniven og stappern. Øl og akevitt. Og en potet. Og kanskje multekrem i krumkaker til dessert...
Så ble det endelig jul for oss også...
tirsdag 22. januar 2008
Bloggidol..
Det er jo fristende å kaste seg med, selv om konkurransen allerede har startet. Og enkelte av kategoriene var jo ganske smale... Vi får se om skrivesperren løser seg opp, slik at noen bevingede ord kan slippe gjennom filteret...
tirsdag 15. januar 2008
Hummer og kanari og navlelo
Over 300 besøkende på Nattens mulm og mørke. Bare i dag. Ny rekord. Jeg har jukset. Fant en artikkel om Ari på Nettavisen. La inn en kommentar med link til Trist som filleren. Sånn går det når bøygen vokser en over hodet og det eneste man klarer å skrive er banalt og platt i ett tafatt forsøk på å gå rundt.
I ren desperasjon leter jeg i gamle notater. Jeg skriver notatene inn på PC-en. For å ikke miste motet. Da føles det som jeg skriver. Eller. Ikke helt. Jeg taster da litt. For jeg endrer ikke. Jeg produserer ikke. Jeg endrer bare medium. Flytter det. Fra et ark til en fil. Tar en digital kopi. Agerer min egen sekretær.
Jeg skrev "navlelo" i tittelen. Sånn helt på tampen. Etter at jeg hadde begynt å skrive. Det snek seg inn. Fra min underbevissthet smøg det seg ned i fingrene. Overtalte de til å bevege seg i eksakt det bestemte mønsteret som former ordet. Uten å gjøre min bevissthet klar over det. Egentlig liker jeg ikke ordet. Det forekommer meg som noe av det minst tiltalende jeg kan tenke meg. Likevel får ordet stå der. Til spott og spe. For bloggen har blitt litt mye sånn. Helt av seg selv. Med min gode hjelp. Utformet av min ubevisste bevissthet. Eller bevisste ubevissthet.
Det er lenge til neste gang jeg bruker ordet igjen. Om det ikke sniker seg inn i en historie hvor jeg ikke kan stenge det ute. Hvor det bare må få være med. På samme måte som en nakenscene i en Hollywoodfilm. Som bare må være med. For det kreves av handlingen. Det har ingen ting med publikum å gjøre. Handlingen må gå først. Og da må de være nakne. Eller i hvert fall vise en bar rygg. Og en antydning til noe annet. Kanskje. For det kreves av handlingen. Akkurat som ordet i overskriften. Som tvang seg fram og krevde sin plass.
I ren desperasjon leter jeg i gamle notater. Jeg skriver notatene inn på PC-en. For å ikke miste motet. Da føles det som jeg skriver. Eller. Ikke helt. Jeg taster da litt. For jeg endrer ikke. Jeg produserer ikke. Jeg endrer bare medium. Flytter det. Fra et ark til en fil. Tar en digital kopi. Agerer min egen sekretær.
Jeg skrev "navlelo" i tittelen. Sånn helt på tampen. Etter at jeg hadde begynt å skrive. Det snek seg inn. Fra min underbevissthet smøg det seg ned i fingrene. Overtalte de til å bevege seg i eksakt det bestemte mønsteret som former ordet. Uten å gjøre min bevissthet klar over det. Egentlig liker jeg ikke ordet. Det forekommer meg som noe av det minst tiltalende jeg kan tenke meg. Likevel får ordet stå der. Til spott og spe. For bloggen har blitt litt mye sånn. Helt av seg selv. Med min gode hjelp. Utformet av min ubevisste bevissthet. Eller bevisste ubevissthet.
Det er lenge til neste gang jeg bruker ordet igjen. Om det ikke sniker seg inn i en historie hvor jeg ikke kan stenge det ute. Hvor det bare må få være med. På samme måte som en nakenscene i en Hollywoodfilm. Som bare må være med. For det kreves av handlingen. Det har ingen ting med publikum å gjøre. Handlingen må gå først. Og da må de være nakne. Eller i hvert fall vise en bar rygg. Og en antydning til noe annet. Kanskje. For det kreves av handlingen. Akkurat som ordet i overskriften. Som tvang seg fram og krevde sin plass.
mandag 14. januar 2008
Tidsfristen...
- Å, Skal du sende inn noe?
Hun tittet nysgjerrig på den store hvite konvolutten med forlagsnavnet skrevet så sirlig jeg kunne på forsiden. Så hun husket det altså ikke, at fristen gikk ut denne uken. Jeg tittet opp, nikket og lagde en bekreftende humming.
- Hva da? Er det noe jeg får lese?
Hvorfor skal hun bli interessert nå, tenkte jeg, nå som det er for sent å rette, for sent å skriv om, for sent å velge på nytt. Hvorfor kunne hun ikke lese det jeg beskjedent la fram til henne på steder hun ikke kunne unngå å merke det? Hvorfor la hun det bare til side. Lot det ligge å samle støv, mens hun mumlet noe om en annen gang…
- Det spiller vel ingen rolle for deg, dessuten er det for sent nå.
- Jammen.
Hun snur seg og går inn på sitt eget kontor og titter seg litt rundt. Senest i går la jeg papirene på tastaturet på PCen hennes, så det burde ikke være så vanskelig å finne.
- Er det denne?
- Speilbilde?
- Det spiller ingen rolle, det er for sent å begynne å interessere seg nå…
- Men, du sier jo ingen ting, du involverer meg jo ikke…
- Nehei, hvor mange uker siden er det jeg ba deg lese den?
- Ehh… jammen…
Jeg orket ikke påpeke at jeg også hadde fortalt om fristen, som var utsatt en gang av uforklarlig årsak. Det spilte ingen rolle. Ikke nå. Limet var slikket på. Fliken brettet ned og tommelen trykket papirsidene mot hverandre.
- Hvordan vil du jeg skal engasjere deg om du ikke vil lese det jeg skriver?
- Ehh… men du snakker jo ikke om det…
- Hva vil du jeg skal snakke om om du ikke leser?
- Nei vel, bare vær sånn…
- Ja, hva vil du jeg skal gjøre da?
Jeg trakk pusten dypt og forsøkte å telle til ti.
- Jeg kan jo ikke tvinge deg…
- Å, glem det!
Hun slang papirene på gulvet og gikk. Så ville hun ikke lese likevel…
Hun tittet nysgjerrig på den store hvite konvolutten med forlagsnavnet skrevet så sirlig jeg kunne på forsiden. Så hun husket det altså ikke, at fristen gikk ut denne uken. Jeg tittet opp, nikket og lagde en bekreftende humming.
- Hva da? Er det noe jeg får lese?
Hvorfor skal hun bli interessert nå, tenkte jeg, nå som det er for sent å rette, for sent å skriv om, for sent å velge på nytt. Hvorfor kunne hun ikke lese det jeg beskjedent la fram til henne på steder hun ikke kunne unngå å merke det? Hvorfor la hun det bare til side. Lot det ligge å samle støv, mens hun mumlet noe om en annen gang…
- Det spiller vel ingen rolle for deg, dessuten er det for sent nå.
- Jammen.
Hun snur seg og går inn på sitt eget kontor og titter seg litt rundt. Senest i går la jeg papirene på tastaturet på PCen hennes, så det burde ikke være så vanskelig å finne.
- Er det denne?
- Speilbilde?
- Det spiller ingen rolle, det er for sent å begynne å interessere seg nå…
- Men, du sier jo ingen ting, du involverer meg jo ikke…
- Nehei, hvor mange uker siden er det jeg ba deg lese den?
- Ehh… jammen…
Jeg orket ikke påpeke at jeg også hadde fortalt om fristen, som var utsatt en gang av uforklarlig årsak. Det spilte ingen rolle. Ikke nå. Limet var slikket på. Fliken brettet ned og tommelen trykket papirsidene mot hverandre.
- Hvordan vil du jeg skal engasjere deg om du ikke vil lese det jeg skriver?
- Ehh… men du snakker jo ikke om det…
- Hva vil du jeg skal snakke om om du ikke leser?
- Nei vel, bare vær sånn…
- Ja, hva vil du jeg skal gjøre da?
Jeg trakk pusten dypt og forsøkte å telle til ti.
- Jeg kan jo ikke tvinge deg…
- Å, glem det!
Hun slang papirene på gulvet og gikk. Så ville hun ikke lese likevel…
torsdag 10. januar 2008
Valgets kval...
Mine alternativer er:
Tja, det er ikke lett å velge. Det eneste som er sikkert er at det ikke går å velge alt. Jeg får nok sove på det.
- Retorikk - skal jeg endelig lære meg å argumentere overbevisende
- Stemmebruk - kanskje oppdager jeg at jeg kan synge, bare jeg finner min "indre" stemme
- Oljemaling - jeg var ikke helt talentløs på tegnekurset og det er gøy med farger
- Skrivekurs for poesi - har lenge skrevet for skrivebordsskuffen og trenger hjelp til å komme videre fra den naive formen
- Dans - rytmen sitter, men må bli mer bestemt når jeg fører
- Skrivekurs for roman og novelle - kanskje det kan løse min innbilte skrivesperre
- Litteraturkritikk - som regel er jeg god i teorien, men ikke så flink i praksis... jeg vet hvordan det skulle vært gjort, men får det ikke til selv...
Tja, det er ikke lett å velge. Det eneste som er sikkert er at det ikke går å velge alt. Jeg får nok sove på det.
mandag 7. januar 2008
Tanker om det nye året...
Så kan det nye året begynne for alvor. Forkjølelsen, eller hva det nå var, har begynt å slippe taket. Jobben venter med stabler av nye oppgaver i tillegg til den store restlisten fra før jul. Gjelder visst å prioritere om jeg skal få tid til noe annet enn jobbing fremover. Og det er nettopp det som er poenget. Jobben er ikke hele livet. I hvert fall ikke den jobben jeg har nå. I hvert fall ikke nå. Det finns viktigere ting. Faktisk. Det er bra med en fast inntekt, det er ikke det, men livet består vel av mer enn jobbing og sløving foran en skjerm, om det nå er teven eller formålsløs surfing på nettet.
Den siste tiden har gitt meg en tankevekker. Tre mennesker jeg hadde en relasjon til har gått bort. Deres liv har opphørt. De eksisterer ikke lenger som fysiske, faktiske personer. Det er kun minnene som er igjen. Minnene om disse personene som på hver sin måte innvirket på mitt liv. Nå har de for siste gang gjort det direkte. Fremtiden må jeg håndtere uten dem. Ikke for at det blir noe praktisk problem, men det setter ting i perspektiv. Og det er derfor jeg vil, og skal forsøke, å endre mitt eget liv. For jeg vet at en dag er det min tur. En dag er det jeg som ligger der. Livløs. Urørlig. Kald. Og den dagen vil jeg ikke angre på alt jeg ikke gjorde. Alt jeg ikke torde. Den dagen er det for sent å realisere sine drømmer.
Og jeg føler at tiden er knapp. Ikke fordi jeg er spesielt gammel. Men jeg er heller ikke ung. Og uansett, man vet aldri når dagen kommer. Bare at når dagen kommer er det for sent. Derfor vil jeg, ønsker jeg, å leve mer. Leve mer. Få mer ut av livet. Våge. Utforske. Utfordre. Ikke fortsette å drive med strømmen. Men det krever mot. Det krever fokus. Det krever at jeg tar meg selv i nakken og ikke tillater meg selv å umerkelig skli tilbake i den daglige tralten med innholdsløs underholdning og tomhet.
Det er en utfordring til meg selv. For det er ingen andre som kan gjøre det for meg.
Den siste tiden har gitt meg en tankevekker. Tre mennesker jeg hadde en relasjon til har gått bort. Deres liv har opphørt. De eksisterer ikke lenger som fysiske, faktiske personer. Det er kun minnene som er igjen. Minnene om disse personene som på hver sin måte innvirket på mitt liv. Nå har de for siste gang gjort det direkte. Fremtiden må jeg håndtere uten dem. Ikke for at det blir noe praktisk problem, men det setter ting i perspektiv. Og det er derfor jeg vil, og skal forsøke, å endre mitt eget liv. For jeg vet at en dag er det min tur. En dag er det jeg som ligger der. Livløs. Urørlig. Kald. Og den dagen vil jeg ikke angre på alt jeg ikke gjorde. Alt jeg ikke torde. Den dagen er det for sent å realisere sine drømmer.
Og jeg føler at tiden er knapp. Ikke fordi jeg er spesielt gammel. Men jeg er heller ikke ung. Og uansett, man vet aldri når dagen kommer. Bare at når dagen kommer er det for sent. Derfor vil jeg, ønsker jeg, å leve mer. Leve mer. Få mer ut av livet. Våge. Utforske. Utfordre. Ikke fortsette å drive med strømmen. Men det krever mot. Det krever fokus. Det krever at jeg tar meg selv i nakken og ikke tillater meg selv å umerkelig skli tilbake i den daglige tralten med innholdsløs underholdning og tomhet.
Det er en utfordring til meg selv. For det er ingen andre som kan gjøre det for meg.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
