Plutselig tilbake...

Ja, så var hovedstadsbesøket over. Like plutselig som det kom. Og helgen forsvant i Hovedstaden. Gjensynet med gamle klassekammerater var jo på en måte interessant, men på en annen måte ikke så veldig spennende. Man treffer folk man ikke har sett på mange år. Man snakker litt om hva som har skjedd, litt om hva man husker fra den gangen for lenge siden. Og så er man på en måte ferdig. Og det er en masse mennesker man ikke snakket med for mange år siden. Hvor det eneste dere har felles er at dere gikk på samme skole samtidig og ikke snakket sammen. Og er man ikke spesielt sosial eller utadrettet er det jo begrenset hvor mange slike man snakker med. Og om ikke det var nok så blir man forfulgt av X-er. Som man kanskje, når alt kommer til alt, er ganske glad for er X-er. Men ut over det var det jo hyggelig...