Bloggidol..

Noen arrangerer en konkurranse om de beste blogginnleggene. Bloggidol 2008. Deler av konseptet og den grafiske profilen er "lånt" fra en ikke ukjent sangkonkurranse. Det er åpent for alle og anonyme innlegg man stemmer på. Har lest og stemt på første kategori. Mye blanda drops, men enkelte lyspunkter.

Det er jo fristende å kaste seg med, selv om konkurransen allerede har startet. Og enkelte av kategoriene var jo ganske smale... Vi får se om skrivesperren løser seg opp, slik at noen bevingede ord kan slippe gjennom filteret...

Hummer og kanari og navlelo

Over 300 besøkende på Nattens mulm og mørke. Bare i dag. Ny rekord. Jeg har jukset. Fant en artikkel om Ari på Nettavisen. La inn en kommentar med link til Trist som filleren. Sånn går det når bøygen vokser en over hodet og det eneste man klarer å skrive er banalt og platt i ett tafatt forsøk på å gå rundt.

I ren desperasjon leter jeg i gamle notater. Jeg skriver notatene inn på PC-en. For å ikke miste motet. Da føles det som jeg skriver. Eller. Ikke helt. Jeg taster da litt. For jeg endrer ikke. Jeg produserer ikke. Jeg endrer bare medium. Flytter det. Fra et ark til en fil. Tar en digital kopi. Agerer min egen sekretær.

Jeg skrev "navlelo" i tittelen. Sånn helt på tampen. Etter at jeg hadde begynt å skrive. Det snek seg inn. Fra min underbevissthet smøg det seg ned i fingrene. Overtalte de til å bevege seg i eksakt det bestemte mønsteret som former ordet. Uten å gjøre min bevissthet klar over det. Egentlig liker jeg ikke ordet. Det forekommer meg som noe av det minst tiltalende jeg kan tenke meg. Likevel får ordet stå der. Til spott og spe. For bloggen har blitt litt mye sånn. Helt av seg selv. Med min gode hjelp. Utformet av min ubevisste bevissthet. Eller bevisste ubevissthet.

Det er lenge til neste gang jeg bruker ordet igjen. Om det ikke sniker seg inn i en historie hvor jeg ikke kan stenge det ute. Hvor det bare må få være med. På samme måte som en nakenscene i en Hollywoodfilm. Som bare må være med. For det kreves av handlingen. Det har ingen ting med publikum å gjøre. Handlingen må gå først. Og da må de være nakne. Eller i hvert fall vise en bar rygg. Og en antydning til noe annet. Kanskje. For det kreves av handlingen. Akkurat som ordet i overskriften. Som tvang seg fram og krevde sin plass.

Tidsfristen...

- Å, Skal du sende inn noe?
Hun tittet nysgjerrig på den store hvite konvolutten med forlagsnavnet skrevet så sirlig jeg kunne på forsiden. Så hun husket det altså ikke, at fristen gikk ut denne uken. Jeg tittet opp, nikket og lagde en bekreftende humming.
- Hva da? Er det noe jeg får lese?
Hvorfor skal hun bli interessert nå, tenkte jeg, nå som det er for sent å rette, for sent å skriv om, for sent å velge på nytt. Hvorfor kunne hun ikke lese det jeg beskjedent la fram til henne på steder hun ikke kunne unngå å merke det? Hvorfor la hun det bare til side. Lot det ligge å samle støv, mens hun mumlet noe om en annen gang…
- Det spiller vel ingen rolle for deg, dessuten er det for sent nå.
- Jammen.
Hun snur seg og går inn på sitt eget kontor og titter seg litt rundt. Senest i går la jeg papirene på tastaturet på PCen hennes, så det burde ikke være så vanskelig å finne.
- Er det denne?
- Speilbilde?
- Det spiller ingen rolle, det er for sent å begynne å interessere seg nå…
- Men, du sier jo ingen ting, du involverer meg jo ikke…
- Nehei, hvor mange uker siden er det jeg ba deg lese den?
- Ehh… jammen…
Jeg orket ikke påpeke at jeg også hadde fortalt om fristen, som var utsatt en gang av uforklarlig årsak. Det spilte ingen rolle. Ikke nå. Limet var slikket på. Fliken brettet ned og tommelen trykket papirsidene mot hverandre.
- Hvordan vil du jeg skal engasjere deg om du ikke vil lese det jeg skriver?
- Ehh… men du snakker jo ikke om det…
- Hva vil du jeg skal snakke om om du ikke leser?
- Nei vel, bare vær sånn…
- Ja, hva vil du jeg skal gjøre da?
Jeg trakk pusten dypt og forsøkte å telle til ti.
- Jeg kan jo ikke tvinge deg…
- Å, glem det!
Hun slang papirene på gulvet og gikk. Så ville hun ikke lese likevel…

Jeg lever i tiden, jeg forventer effektivitet...

Testet min skrivehastighet i dag. Fant en referanse til et testprogram på nettet. Så jeg måtte jo teste. Vet ikke helt hvordan jeg havnet der. Av og til sitter man jo som en amøbe og surfer seg gjennom diverse sider uten å tenke...




Resultatet ble i overkant av 200 tegn per minutt, noe de karakteriserte som ganske raskt. Vet ikke helt om jeg er fornøyd med det. Tror også jeg skriver raskere når jeg ikke skriver "diktat" over en eksisterende tekst, men det er ikke så lett å måle... Da kan jeg jo ikke skrive fortere enn jeg tenker... Eh... ikke sånn, men av og til må man tenke seg om for å finne ut hva man skal si og hvordan man skal formulere seg.

Hvor raskt skriver du?