Ambivalens...

Mitt forhold til julen er ambivalent. Innimellom får jeg et snev av julestemning. Når jeg hører en julesang, spiser en pepperkake eller drikker gløgg. Senere blir jeg kvalm av all falskhet, påklistret hyggelig stemning, stress, kjøpetvang, superkommersialisme og forventningspress som julen fører med seg. Allerede i oktober begynner sikkert de ivrigste å forberede seg til disse to tre stakkars dagene i slutten av desember. De dagene alt skal være perfekt. Alle skal være glade. Alle skal være hyggelige mot hverandre. Og blir det ikke slik forblir det en dypt bevart hemmelighet i familien. For man får ikke lov å ha en trist jul hvor alle krangler bobler opp til overflaten og kulminerer i årets krangel. Og naboene, som får sin julestemning ødelagt av skriking og banneord fra leiligheten ved siden av, de holder kjeft og går stille i dørene i hele januar. Som dere forstår. Litt ambivalent.

Lørdag fikk jeg ett lite snev av julestemning. Det krydde av folk på hele Strøget. Illum var tjukt av folk med desperate blikk på jakt ett gaver til onkel Frode og Tante Siv, for ikke å glemme de små niesene og nevøene. Cafe Norden var, ikke helt overraskende, en kokende gryte av sultne, slitne, power-shopende mennesker. Likevel lykkes det å få et bord. Og litt mat. Og en kopp kaffe og en kake. Nesten så man rullet derifra. Ut på slagfeltet igjen. Gå i kø. Manøvrere seg mellom møtende, kryssende og sinker som smågår rett foran deg. Men, akkurat disse timene, da hadde jeg litt julestemning.

Det er over nå. Etter disputasjonsmiddag, der man møter en 15 åring som sender opp mot 1000 SMS per dag, og en sløv dag med en krimroman, nettet, litt jobb og litt teve er man kurert for denne gang.

Hva skal vi ha til middag?

Blar sakte gjennom kultursidene. Leser en bokanmeldelse, men glemmer hvilken bok der er før jeg blar til neste side.
- I dag er det din tur å lage middag, kommer du hjem i normal tid?
- Ja, jeg tror det... ikke noe spesielt på gang i dag.
Spiser resten av frokosten med nesen i avisen. Nipper til teen.
- Jeg tar fram litt remsefisk(*)
- Å, men ikke lag thai nå igjen...
Uff, der røk den planen, og ikke liker hun min fiske-pesto-pasta heller. Jeg får finne på noe annet... Orker ikke tenke på det nå. Må pakke meg sammen og komme meg på jobb...

- Hallo, noen hjemme...
- Ja, her oppe, katten er helt propell...
- Har du vært flink i dag?
- Ja, Har ikke du?
- Jo, som vanlig, istemmer jeg.
- Ja, alt er som vanlig, litt for vanlig, jeg tror jeg trenger ferie, nå, eller i hvert fall å bli skjemt bort litt... Hodet litt på skakke, øynene myke som fløyel.
- Ja, jeg tok jo fram fisk i dag morges.
- Å... ja, men det er vel ikke å skjemme oss bort...
- Nja, det spørs jo hva man lager... Jeg forsøker litt halvhjertet, men er nok neppe særlig overbevisende.
- Tenk å sitte på en gresk restaurant med en stor salat, fetaost, moussaka og et glass vin... Jeg hører hun drømmer seg bort.
- Ja, det hadde ikke vært dumt...
- Det finns jo en gresk restaurant ved torget... Tonefallet avslører henne... Hun vil. Og hun fisker... Vil jeg?
- Ja, da drar vi da, eller...
Hun nærmest hopper av glede, strekker seg og gir meg en klem. Mens fisken fortsatt ligger til tingning i kjøleskapet. Og venter. På hva jeg skal lage til middag i morgen...


* Remsefisk (oppfunnet av Hobbyfilosofen) - Fiskebiter pakket enkeltvis i plast og som selges i remser på fire eller fem.