onsdag 12. september 2007

I den svarte skogen...


Dypt inne i den svarte skogen, i den sydlige delen av det germanske riket sitter en nordmann forkledd som svenske og diskuterer ledelse med en gjeng tyskere, dansker, østerrikere, latviere og litauere. Hotellets personale går rundt i folkedraktlignende uniformer. Samtalene går på stotrende engelsk. Det kunne vært hvor som helst, for vår nordmann har ikke vært utenfor hotellet siden han gikk ut av taxien den kvelden han kom. Men valget falt altså denne gangen på ett lite klosterhotell midt i ingensteder. Ikke for at det spiller noen rolle. Det er samværet med kollegaene, utveksling av erfaringer, tanker og ideer som er viktig.

Samtidig, når han hører om sine kollegaers arbeidssituasjon, hvordan de organiserer sine prosjekter, at personer leies ut enkeltvis og ikke som prosjekter lurer han på om dette firmaet egentlig er liv laga. Har de riktig strategi, har de riktig måte å agere i markedet, jobber de på en slik måte at de bygger et verdifullt varemerke, finnes det strategi bak alle oppkjøpene, og om det gjør det, gjennomføres den? I det store og det hele er det vel spørsmålet "Er det her jeg vil jobbe?" som er det interessante spørsmålet som snurrer der i bakhodet. Hvilken mulighet har han selv til å påvirke denne koloss av en organisasjon? Er det verdt å forsøke? Hvordan skal han gjøre det? Hvem skal han påvirke? Hvordan skal han manøvrere seg til en posisjon med innflytelse nok til at det blir en forskjell?

søndag 9. september 2007

Frokost...














Min frokost:
  • En kopp te
  • Ett glass melk
  • En skive med honning (siden jeg er syk får jeg unne meg det)
  • En skive kjøttpålegg med tomatskiver
  • 5 vitaminpiller
Etter oppfordring fra Jill

torsdag 6. september 2007

Hjemme igjen...

Nesen har vokst til dobbel størrelse. Fargen er rød. Tett som ei potte. Heldigvis går det bra å puste gjennom munnen. Om noen dager er det over. Heldigvis. Da er det opp på sykkelen igjen. Bare tre mil denne uken. Blir ikke mye trim av det.

Våkner en time for tidlig. Datamaskinen har startet. Det står tidlig opp for å rydde på harddisken. Flink maskin. Men den forstår ikke at den må være stille når den er med på hotellrommet. Så den durer i vei. Så jeg står opp og tvinger den i sovemodus igjen. Og den sovner heldigvis på kommando.

Hotellfrokost. Fristelser. Egg. Bacon. Pølser. Men vis av erfaring har man lært seg at man skal spise det samme som hjemme. To skiver brød, ett glass melk og en kopp te. Men møtet skulle vare til ett. Og det stod ingen ting om lunch. Så det er nok best å spise en ekstra brødskive. Og, der snek det seg visst med ett knekkebrød også. Om jeg legger noen agurkskiver over leverposteien.

Møte. Svensker og finner. Og en enslig nordmann. Svensk og engelsk i skjønn forening. Det er like godt å kaste seg ut i det. Og når møtet er over oppdager jeg at jeg har pratet en masse med min nasale, litt hese forkjølelsesstemme. Og flere av disse høye sjefene har sittet der musestille. Det har kanskje sine fordeler å ha erfaring fra lignende organisasjoner og se ting på en ny måte. Så får vi se hva som skjer. Hva de tar tak i. Og hva som fortsatt kommer til å være som det alltid har vært. På en måte avgjør det om jeg skal bli eller om jeg skal søke meg ett annet sted. For jeg vet det finnes steder som fungerer bedre. Men også de steder som er verre.

Dagens helt heter Ylva:
Forsiktig snek jeg meg fram til skranken på gaten. Der stod Ylva.
- Er flyet fullt, spurte jeg forsiktig.
- Nei.
- Jeg har billett til ett senere fly, tror du det finns noen mulighet for å endre den...
- Ja, det kanskje lar seg gjøre.
Jeg gir henne boardingkortet.
- Men egentlig skal det jo ikke gå, sier hun
- Jeg vet, sier jeg, men det hadde vært veldig fint, vi ble ferdige litt tidligere enn planlagt...
- Vi fikser det. Et lite smil lurer seg frem. Jeg kjenner kroppen blir lettere. To timer venting på flyplassen er ikke det jeg drømmer om nå.
- Tusen takk!

Antall skrevne sider: Denne... ;-)

onsdag 5. september 2007

Nok en hovedstad...

Så har jeg landet i nok en hovedstad. Via en annen. For å være med på en HR-workshop (HR=Human resources eller "personal" på norsk). Så hele bloggekvelden har gått med til forberedelser. Og inntak av C-vitaminer og varm te. For det skal være bra når man er forkjølet. Så det blir nesedråper før jeg legger meg. Hodet har vært en ulldott i hele dag. Ja, verre enn vanlig da kanskje, vil noen hevde... Så får vi, eller i hvert fall jeg, håpe at jeg er bedre i morgen. Føles litt dumt å reise langt bort for å være med på møte og så ender man opp sylta som grisen. Sjekket litt hvem som skulle være med. Nesten bare høye sjefer. Skjelve... Så jeg måtte tenke gjennom saker og ting en gang til. For man vil jo gjøre et godt inntrykk. Så får vi se om møtet blir på engelsk eller svensk. Minst en finne med, så man vet aldri. Vet ikke helt hva som er verst heller... Jo, forresten, svensk er nok verst, for da er det bare, i beste fall, finnen og jeg som snakker fremmedspråk.

Ikke noen flere uønskede SMSer... det er jo positivt!

Antal sider skrevet = 0

tirsdag 4. september 2007

Mystisk...

Hvorfor vil en X som snart skal gifte seg plutselig, etter så mange år, ha kontakt med meg? Har ikke før rukket å komme hjem før det daler ned en SMS i mobilen. Jeg har ikke gitt ut noe nummer. Røpet riktignok hvor jeg bodde, og da er det vel ikke så vanskelig å finne nummeret på nettet... Jeg har ikke oppfordret til kontakt. Jeg har vært høflig avvisende gjennom en hel kveld. Men likevel skulle hun ønske at vi snakket mer... Og hvordan i alle dager skal man forholde seg til sånt? Må nok tenke på det noen dager til. Om jeg skal svare i det hele tatt.

mandag 3. september 2007

Plutselig tilbake...

Ja, så var hovedstadsbesøket over. Like plutselig som det kom. Og helgen forsvant i Hovedstaden. Gjensynet med gamle klassekammerater var jo på en måte interessant, men på en annen måte ikke så veldig spennende. Man treffer folk man ikke har sett på mange år. Man snakker litt om hva som har skjedd, litt om hva man husker fra den gangen for lenge siden. Og så er man på en måte ferdig. Og det er en masse mennesker man ikke snakket med for mange år siden. Hvor det eneste dere har felles er at dere gikk på samme skole samtidig og ikke snakket sammen. Og er man ikke spesielt sosial eller utadrettet er det jo begrenset hvor mange slike man snakker med. Og om ikke det var nok så blir man forfulgt av X-er. Som man kanskje, når alt kommer til alt, er ganske glad for er X-er. Men ut over det var det jo hyggelig...

lørdag 1. september 2007

I Hovedstaden

Så var man plutselig tilbake i Hovedstaden og sine barndoms trakter. Foran meg ligger en kveld med gjensyn. Mennesker som ikke har sett hverandre på tiår skal stues sammen og ha en hyggelig kveld. Forhåpentligvis finnes fortsatt gode minner fra gamle dager. Og alle feidene har bleknet. Og noen har blitt tykke, noen skallet, noen gift, noen skilt, noen har barn, andre har katt. Og alle har hver sin historie. Så får vi se om det er noen man vil ta opp igjen kontakten med. Noen man knapt turde prate med den gang, men som man kanskje finner tonen med i kveld. En man var avstandsforelsket i... og nå ser ut som ett troll...