Barneoppdragelse, ikke for amatører...

Ja, så var vi endelig framme. 45 mil, "Sommar" og "Vorspiel Collection" er tilbakelagt. Mamma og Pappa Sambo møter oss i døra. Håret fullt av maling. Vår bedratte venninne tilltrekker seg nok oppmerksomhet til at jeg slipper unna billigere enn jeg pleier. Men det er ikke blitt morgen igjen før vi legger ut på tur. Like greit, så slipper vi unna litt jobb og mas. Den bedratte avleveres og våre lærervenner med tre små piker får en snarvisitt. Tre år siden sist. Huset har fått en solid ansiktsløftning. Til og med jeg ser det.

Minstejenta løfter pappas glass. Ikke noe farlig, bare PepsiMax. Men det er jo pappas glass. Strenge Hobbyfilosoften titter på henne og sier "Nei, det er pappas". Forbauset titter hun på meg. Sakte setter hun glasset fra seg før hun snur og løper inn. Plutselig hører vi barnegråt. Og disse pikene som alltid er så snille og veloppdragne. "Falt hun og slo seg" spør Sambo den mellomste jenta. "Nei da, hun fikk ikke ta en slurk av pappa" sier hun. Sambo titter på meg og vi er nok like overreasket begge to. Pappa kommer ut sammen med minstejenta. Undrende. "Fikk du ikke ta en slurk? Hvem sier det da? Var det den eldste eller mellomste?" Sambo smiler litt før hun begynner å le. "Nei, det var nok Hobbyfilosofen, det". Overbærende titter han på meg og jeg føler meg skyldig. "Uff, det var visst ikke helt heldig. Jeg bør nok holde meg unna forsøk på barneoppdragelse når jeg ikke vet hvilke regler som gjelder..." prøver jeg å forsvare, eller kanskje unnskylde, meg.