Engelsk grammatikk

You Scored an A

You got 10/10 questions correct. It's pretty obvious that you don't make basic grammatical errors. If anything, you're annoyed when people make simple mistakes on their blogs. As far as people with bad grammar go, you know they're only human. And it's humanity and its current condition that truly disturb you sometimes.

The It's Its There Their They're Quiz

En grav og gå til...

Vinduet hevder å være Norges ledende litteraturtidsskrift. Det kan godt være det er sant, men er det det blir jeg kanskje litt skuffet. Ikke fordi jeg ikke rakk å levere inn en novelle til deres novellekonkurranse. Ikke fordi de ikke har oppdaget bloggen min. Nei, rett og slett fordi de ikke har rettet, hva jeg mener er, en triviell feil i tittelen på en av de innsendte novellene. En av novellene har samme tittel som mitt blogginnlegg:

"En grav og gå til"

Som den oppvakte leser allerede har forstått er den korrekte formen denne:

"En grav å gå til"

For å være helt sikker har jeg sjekket med Korrekturavdelingen. For de vet jo hva de snakker om, eller? Jeg vet at jeg legger hodet på hoggestabben når jeg kritiserer en tittel på en novelle jeg ikke har lest. På samme måte som noen som bare leser tittelen på min bloggpost og tenker at Hobbyfilosofen er en dust, siden han ikke vet forskjell på å og og. Selvfølgelig kan det være et poeng fra forfatteren at det står og og ikke å. Kanskje er det nettopp det novellen handler om. Og og å feil altså. På samme måte som denne posten. Jeg tar nå sjansen likevel. Min hypotese er at Vinduet har vært slurvete med korrekturlesingen. Og det syns jeg ikke Norges ledende litteraturtidsskrift har råd til å være. Min skepsis steg til uante høyder når jeg oppdaget dette.

Hva skal vi ha til middag?

Blar sakte gjennom kultursidene. Leser en bokanmeldelse, men glemmer hvilken bok der er før jeg blar til neste side.
- I dag er det din tur å lage middag, kommer du hjem i normal tid?
- Ja, jeg tror det... ikke noe spesielt på gang i dag.
Spiser resten av frokosten med nesen i avisen. Nipper til teen.
- Jeg tar fram litt remsefisk(*)
- Å, men ikke lag thai nå igjen...
Uff, der røk den planen, og ikke liker hun min fiske-pesto-pasta heller. Jeg får finne på noe annet... Orker ikke tenke på det nå. Må pakke meg sammen og komme meg på jobb...

- Hallo, noen hjemme...
- Ja, her oppe, katten er helt propell...
- Har du vært flink i dag?
- Ja, Har ikke du?
- Jo, som vanlig, istemmer jeg.
- Ja, alt er som vanlig, litt for vanlig, jeg tror jeg trenger ferie, nå, eller i hvert fall å bli skjemt bort litt... Hodet litt på skakke, øynene myke som fløyel.
- Ja, jeg tok jo fram fisk i dag morges.
- Å... ja, men det er vel ikke å skjemme oss bort...
- Nja, det spørs jo hva man lager... Jeg forsøker litt halvhjertet, men er nok neppe særlig overbevisende.
- Tenk å sitte på en gresk restaurant med en stor salat, fetaost, moussaka og et glass vin... Jeg hører hun drømmer seg bort.
- Ja, det hadde ikke vært dumt...
- Det finns jo en gresk restaurant ved torget... Tonefallet avslører henne... Hun vil. Og hun fisker... Vil jeg?
- Ja, da drar vi da, eller...
Hun nærmest hopper av glede, strekker seg og gir meg en klem. Mens fisken fortsatt ligger til tingning i kjøleskapet. Og venter. På hva jeg skal lage til middag i morgen...


* Remsefisk (oppfunnet av Hobbyfilosofen) - Fiskebiter pakket enkeltvis i plast og som selges i remser på fire eller fem.

Forfatterselskapet møtes igjen...

En stor raggete golden retriever titter nysgjerrig opp på meg når jeg passerer på vei inn til våre midlertidige møtelokaler. Den småknurrer, men logrer samtidig med halen. Kjettingen ligger i gresset, trygt festet i en stolpe, så jeg har ingen ting å frykte.
- Hei og velkommen, sier han og strekker fram hånden.
- Ja, nå har det blitt en stund siden. Jeg går inn og ser at han har forberedt seg. Respatexbordet står på tvers i rommet og en odde samling stoler er plassert rundt. Titter fort på mobilen, for å se hva klokken er. Av en eller annen grunn er jeg for tidlig. Så jeg er først. Småprater litt om hva vi har gjort, og ikke gjort siden sist. Hunden knurrer igjen. Hun kommer på sykkel. Smiler og låser sykkelen. Etter hvert kommer de andre også. Ingen har skrevet mye. Noen har ikke skrevet i det hele tatt. Jeg har da skrevet litt i alle fall, men har ikke noe å presentere i dag.

Ødslig, hukommelsestap, skremmende, guddommelig og naken. Ut fra hvert av disse ordene skal vi skrive hver vår side til neste gang. En spennende utfordring. Klarer vi det? Alle sammen. I tillegg skal vi jobbe videre med våre bøker. Maks 5 sider, men likevel. 5 sider. På en bok jeg ennå ikke vet hva skal handle om. Jeg trenger presset. Kravet på å produsere. Ellers blir det alt for sjelden.

Stengt av offentlig myndighet...

Pling, pling, pling, pling...
I alle dager? Fire mail? Nå? Hm, hvem kan det være fra? Banken? "Betalinger stoppet", hva f..n er dette? Roter litt og finner kodegeneratoren. Logger inn. Leser meldingene i nettbanken. "Betalinger stoppet". Det er jo penger på konto? Hva er det som skjer? Ringer kundesenter.
- Det er noe feil med kontoen min. Regningene blir ikke betalt.
Litt sjekking fram og tilbake mens jeg tvinges til å høre på pausemusikk.
- Kontoen din er sperret av offentlig myndighet.
- Hva?
- Hvem?
- Hvorfor?
- Jeg vet ikke noe mer, vent litt, skal vi se... kemnerkontoret.
- Det ligger ett krav på noen tusenlapper.
- Ja, men det har jeg aldri fått. Penger er det jo nok av på kontoen, eller hva?
- Jo, visst, penger ser ikke ut til å være problemet.
- Og dere kan selvfølgelig ikke gjøre noe nå, klokken halv elleve på kvelden?
- Nei, dessverre, vi kan ikke gjøre noe uten beskjed fra den offentlige myndigheten.
- Ja, da vet jo jeg hva jeg skal gjøre i morgen, takk for hjelpen.

Money, money, money....

En meget korrekt antrukket mann strekker fram hånden og hilser høflig. Han ber meg vente. Jeg sier min kone er forsinket. Hvor mye da lurer han.
- Ti minutter.
- Da begynner vi så lenge.
- Hva tjener du?
- Og din kone?
- Er dere forresten gift?
- Ikke det?
- Har dere planer om det?
- Bra, da vet jeg, så blir det ikke noe tvil om det når hun kommer.
Vi prater litt mer. Om penger. Så kommer hun. Etter ti minutter. Veldig presis til å være forsinket. Og til å være henne. Så går det en time. Og vi sier vi er interessert i sparing. Hvordan vi skal få noe å leve av når vi blir gamle. Og han spør om det er noe som kan forrykke dagens situasjon. Nei, ikke hva vi vet. Han smiler.
- Ingen som skal realisere seg selv, reise jorden rundt, ta fri et år og gjøre noe helt annet.
Jeg rister på hodet og ser på henne. Undrende. Hun smiler lurt. Jeg forstår ikke hva hun tenker på.
- Tja, det er jo noen her som drømmer om å bli forfatter, sier hun.
- Men det er jo ikke noe vi har planlagt. Det får heller bli et fritidsprosjekt, smiler hun blidt til meg.
Det var ikke i mine tanker. Likevel så sant. Det er jo en drøm.
- Man kan jo tjene bra med penger som forfatter, smetter jeg inn som en kommentar.
Overbærende smiler han til henne før han skuler på meg.
- Det tar gjerne litt tid før man gjør det, sier han, men det er altså ikke noe dere har planlagt, gjentar han.
Jeg rister på hodet.
- Nei, det er jo ikke det... Jeg drar litt på det. Og tenker. Kanskje skulle jeg begynne å planlegge det.

Sjefer, reiseulystne og prosjekt

Har truffet et bredt utvalg sjefer på kontoret i dag. Hele husets sjefer samlet. Ikke alle, selvfølgelig, men noen. Og de truer med å begynne å samarbeide. Snakke sammen. Ikke noen dum ide. De har samme kunder, samme resursbehov, samme utfordringer. Potensialet er stort. Det gjelder bare å realisere det. Jeg knyttet noen kontakter. Så får vi se hva det fører til.

Pratet litt med to av mine ansatte i dag. Om trivsel og annet. En liker ikke å reise. Over hodet. Så han nekter å være med på et møte i en annen by. Jeg har ikke presset ham, så jeg vet ikke om han har flyskrekk eller om han trives best hjemme. Vi er forskjellige. Må bare innse det.

Avsluttet et prosjekt også. Med mindre enn 3 % avvik fra budsjett. Føles bra. Vi har rukket å gjøre alt vi lovet. Ja, i hvert fall nesten. Og så har vi gjort mer på andre områder. Føles bare litt tomt. Spesielt siden vi hadde ekstern bemanning også.

Neste uke skal jeg arrangere kurs. Treffe skrivekurskameratene igjen. Burde få ut fingeren og rekruttere noen også. Er så lett å utsette det...

Nærme sammenbruddets rand...

Nærmere deg, min gud... og langt fra de som er nærme en avtale, synes noen har gått for nærme eller de som søker band nærme Søgne. 

Antibiotika og TV

Jeg vet man ikke skal bruke antibiotika om det ikke er strengt nødvendig, men denne gangen var det det. Etter en uke med mildere remedier hadde jeg ikke noe valg. Så får vi bare håpe at den gamle vidundermedisinen fortsatt virker på det som herjer i min kropp.

Så var det helg igjen. Den dukker opp like plutselig som den forvsinner. Svigerfar på kaffe. Møbelbutikker, elektrobutikker, middag hos venner, tre Idol-uttagninger, Solheim Cup, smågodt, blogglesing og litt skriverier. Så var det plutselig søndag
kveld. Får sjekke TV-programmet. Enten blir det dobbel dose Gilmore Girls, de to siste (?) eller så kommer det kanskje noe annet spennende. Ser at "Wire in the blood" (Mord i sinnet) går på TV4 (S). Kanskje det blir den... Men Cold Case overlapper den siste timen... Da får jeg heller spare Gilmore til i morgen, så har jeg noe å se før og etter CSI...

I den svarte skogen...

Dypt inne i den svarte skogen, i den sydlige delen av det germanske riket sitter en nordmann forkledd som svenske og diskuterer ledelse med en gjeng tyskere, dansker, østerrikere, latviere og litauere. Hotellets personale går rundt i folkedraktlignende uniformer. Samtalene går på stotrende engelsk. Det kunne vært hvor som helst, for vår nordmann har ikke vært utenfor hotellet siden han gikk ut av taxien den kvelden han kom. Men valget falt altså denne gangen på ett lite klosterhotell midt i ingensteder. Ikke for at det spiller noen rolle. Det er samværet med kollegaene, utveksling av erfaringer, tanker og ideer som er viktig.

Samtidig, når han hører om sine kollegaers arbeidssituasjon, hvordan de organiserer sine prosjekter, at personer leies ut enkeltvis og ikke som prosjekter lurer han på om dette firmaet egentlig er liv laga. Har de riktig strategi, har de riktig måte å agere i markedet, jobber de på en slik måte at de bygger et verdifullt varemerke, finnes det strategi bak alle oppkjøpene, og om det gjør det, gjennomføres den? I det store og det hele er det vel spørsmålet "Er det her jeg vil jobbe?" som er det interessante spørsmålet som snurrer der i bakhodet. Hvilken mulighet har han selv til å påvirke denne koloss av en organisasjon? Er det verdt å forsøke? Hvordan skal han gjøre det? Hvem skal han påvirke? Hvordan skal han manøvrere seg til en posisjon med innflytelse nok til at det blir en forskjell?

Frokost...

Min frokost:

• En kopp te
• Ett glass melk
• En skive med honning (siden jeg er syk får jeg unne meg det)
• En skive kjøttpålegg med tomatskiver
• 5 vitaminpiller

Etter oppfordring fra Jill

Hjemme igjen...

Nesen har vokst til dobbel størrelse. Fargen er rød. Tett som ei potte. Heldigvis går det bra å puste gjennom munnen. Om noen dager er det over. Heldigvis. Da er det opp på sykkelen igjen. Bare tre mil denne uken. Blir ikke mye trim av det.

Våkner en time for tidlig. Datamaskinen har startet. Det står tidlig opp for å rydde på harddisken. Flink maskin. Men den forstår ikke at den må være stille når den er med på hotellrommet. Så den durer i vei. Så jeg står opp og tvinger den i sovemodus igjen. Og den sovner heldigvis på kommando.

Hotellfrokost. Fristelser. Egg. Bacon. Pølser. Men vis av erfaring har man lært seg at man skal spise det samme som hjemme. To skiver brød, ett glass melk og en kopp te. Men møtet skulle vare til ett. Og det stod ingen ting om lunch. Så det er nok best å spise en ekstra brødskive. Og, der snek det seg visst med ett knekkebrød også. Om jeg legger noen agurkskiver over leverposteien.

Møte. Svensker og finner. Og en enslig nordmann. Svensk og engelsk i skjønn forening. Det er like godt å kaste seg ut i det. Og når møtet er over oppdager jeg at jeg har pratet en masse med min nasale, litt hese forkjølelsesstemme. Og flere av disse høye sjefene har sittet der musestille. Det har kanskje sine fordeler å ha erfaring fra lignende organisasjoner og se ting på en ny måte. Så får vi se hva som skjer. Hva de tar tak i. Og hva som fortsatt kommer til å være som det alltid har vært. På en måte avgjør det om jeg skal bli eller om jeg skal søke meg ett annet sted. For jeg vet det finnes steder som fungerer bedre. Men også de steder som er verre.

Dagens helt heter Ylva:
Forsiktig snek jeg meg fram til skranken på gaten. Der stod Ylva.
- Er flyet fullt, spurte jeg forsiktig.
- Nei.
- Jeg har billett til ett senere fly, tror du det finns noen mulighet for å endre den...
- Ja, det kanskje lar seg gjøre.
Jeg gir henne boardingkortet.
- Men egentlig skal det jo ikke gå, sier hun
- Jeg vet, sier jeg, men det hadde vært veldig fint, vi ble ferdige litt tidligere enn planlagt...
- Vi fikser det. Et lite smil lurer seg frem. Jeg kjenner kroppen blir lettere. To timer venting på flyplassen er ikke det jeg drømmer om nå.
- Tusen takk!

Antall skrevne sider: Denne... ;-)

Nok en hovedstad...

Så har jeg landet i nok en hovedstad. Via en annen. For å være med på en HR-workshop (HR=Human resources eller "personal" på norsk). Så hele bloggekvelden har gått med til forberedelser. Og inntak av C-vitaminer og varm te. For det skal være bra når man er forkjølet. Så det blir nesedråper før jeg legger meg. Hodet har vært en ulldott i hele dag. Ja, verre enn vanlig da kanskje, vil noen hevde... Så får vi, eller i hvert fall jeg, håpe at jeg er bedre i morgen. Føles litt dumt å reise langt bort for å være med på møte og så ender man opp sylta som grisen. Sjekket litt hvem som skulle være med. Nesten bare høye sjefer. Skjelve... Så jeg måtte tenke gjennom saker og ting en gang til. For man vil jo gjøre et godt inntrykk. Så får vi se om møtet blir på engelsk eller svensk. Minst en finne med, så man vet aldri. Vet ikke helt hva som er verst heller... Jo, forresten, svensk er nok verst, for da er det bare, i beste fall, finnen og jeg som snakker fremmedspråk.

Ikke noen flere uønskede SMSer... det er jo positivt!

Antal sider skrevet = 0

Mystisk...

Hvorfor vil en X som snart skal gifte seg plutselig, etter så mange år, ha kontakt med meg? Har ikke før rukket å komme hjem før det daler ned en SMS i mobilen. Jeg har ikke gitt ut noe nummer. Røpet riktignok hvor jeg bodde, og da er det vel ikke så vanskelig å finne nummeret på nettet... Jeg har ikke oppfordret til kontakt. Jeg har vært høflig avvisende gjennom en hel kveld. Men likevel skulle hun ønske at vi snakket mer... Og hvordan i alle dager skal man forholde seg til sånt? Må nok tenke på det noen dager til. Om jeg skal svare i det hele tatt.

Plutselig tilbake...

Ja, så var hovedstadsbesøket over. Like plutselig som det kom. Og helgen forsvant i Hovedstaden. Gjensynet med gamle klassekammerater var jo på en måte interessant, men på en annen måte ikke så veldig spennende. Man treffer folk man ikke har sett på mange år. Man snakker litt om hva som har skjedd, litt om hva man husker fra den gangen for lenge siden. Og så er man på en måte ferdig. Og det er en masse mennesker man ikke snakket med for mange år siden. Hvor det eneste dere har felles er at dere gikk på samme skole samtidig og ikke snakket sammen. Og er man ikke spesielt sosial eller utadrettet er det jo begrenset hvor mange slike man snakker med. Og om ikke det var nok så blir man forfulgt av X-er. Som man kanskje, når alt kommer til alt, er ganske glad for er X-er. Men ut over det var det jo hyggelig...

I Hovedstaden

Så var man plutselig tilbake i Hovedstaden og sine barndoms trakter. Foran meg ligger en kveld med gjensyn. Mennesker som ikke har sett hverandre på tiår skal stues sammen og ha en hyggelig kveld. Forhåpentligvis finnes fortsatt gode minner fra gamle dager. Og alle feidene har bleknet. Og noen har blitt tykke, noen skallet, noen gift, noen skilt, noen har barn, andre har katt. Og alle har hver sin historie. Så får vi se om det er noen man vil ta opp igjen kontakten med. Noen man knapt turde prate med den gang, men som man kanskje finner tonen med i kveld. En man var avstandsforelsket i... og nå ser ut som ett troll...