fredag 9. november 2007

Lost in Transportation...

04:40: Pip, Pip, Pip.
Jeg spretter opp og slår av vekkerklokken. Regnet slår mot vinduet. Ute er det mørkt. Utsikten fra ellevte etasje får jeg ikke en sjanse til å nyte. Stikker hodet under springen og forsøker å vaske bort søvnen. Taxien går om ti minutter. Hotellet ligger midt i ingensteder en halv time utenfor Hamburg. Flyet går, om det går, 0705. Skulle egentlig vært hjemme i går kveld. Første fly ble kansellert. Det var en Dash-8, men de flys ikke lenger av SAS.

I går 18:00: "Passasjerer som skal videre fra Frankfurt til... bes kontakte billettkontoret, da dere ikke kommer med neste fly på grunn av forsinkelse".
"Hva faen" utbryter jeg og møtes av fire lattermilde øyne. Jeg er ikke alene. To jenter fra Kristiansand skulle også med samme fly. Det føles bra å ikke være alene.

Slukørete, men likevel muntre, tropper vi opp på billettkontoret. De taster febrilsk, snakker fort på tysk med hverandre og utveksler oppgitte blikk. Lettere oppgitt forklarer de at det ikke lenger er mulig å komme seg fra Hamburg til København med fly i kveld. Så de sjekker hoteller. Alle hotell i umiddelbar nærhet er fulle. Og flyet går forresten 0705 i morgen tidlig. Og nå har vi funnet et hotellrom. Hotellet ligger en halvtimes tur med taxi fra flyplassen. Og du må være her senest en time før avgang. Klokken 6 tenker jeg i mitt stille sinn. Hadde jeg ikke hatt et møte klokken 9 i morgen i Malmö kunne jeg ha tatt neste fly... "Hotellet henter deg og de andre ved "Marlboromannen" der borte."

Nesten en time står vi der og småprater, ler hysterisk, ringer hjem for å fortelle siste nytt og venter... Så kommer en taxi og henter oss. Regnet slår mot ruten og den enslige viskeren løper febrilsk fram og tilbake for å gi oss muligheten til å skimte ødemarken vi kjører gjennom. Alt er mørkt, det er vått og vi ser ingen ting som ligner et hotell.

Etter en halvtime med hysterisk latter og dårlige vitser er vi framme. Vi får hvert vårt rom og møtes til middag. Det spilles tysk dansebandsmusikk. Vi titter oss forbauset omkring. Vi trakk nok ned gjennomsnittsalderen betraktelig når vi kom. Grå hoder med leggevann og løstenner vrimler omkring oss når vi sniker oss bort til buffeen for å få en etterlengtet matbit. Og en øl. Stor. Ingen har lyst til å danse, selv om vi sikkert kunne fått alle kavalerer vi ville. Vi går hvert til vårt og kryper til køys, vel vitende om at vi skal opp om noen små timer...

Ingen kommentarer: