Så var det plutselig mandag igjen, rent bortsett fra at det rakk å bli tirsdag før jeg skrev dette. Heldigvis har de to siste mandagene ikke vært så mye mandag som de to forrige. PCen er gjenopplivet og ingen flere slaver har sluttet.
November har sneket seg innpå oss og noen er i full gang med NANO, men NANO får klare seg uten meg. I morgen reiser jeg til Tyskland igjen for å gå på kurs. Egentlig passer det ikke i det hele tatt, for jeg har masse annet jeg egentlig burde ha gjort. Både på jobben, på bloggen og i skriveriene. Snart er det frist for Signaler.
Forfatterselskapet møttes igjen i forrige uke. Eller i hvert fall tre av oss. Den fjerde trodde det var tirsdag på torsdag og gikk derfor glipp av hele onsdagen. Som var vår utvalgte dag. De sier pene ord om det jeg skriver. Og jeg sier pene ord om det de skriver. Er vi for snille med hverandre? Typisk nok hadde de ikke koblet Trist som filleren til noen tilfeldigvis lignende personer (ja, helt tilfeldig...), men de likte teksten likevel.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar