Plutselig tillbake...

Brutalt kastes man inn i den grå hverdagen etter en ukes slaraffenliv blant skandinaviske turister i gettoen på kanariøyen. Der man knapt kunne bevege seg uten å treffe en svenske. Så det meste var som hjemme. Bortsett fra at vi havnet på Salsabar med DJ'en Anna fra Stockholm og en pianist. Sammen med litt for mange mohjitas. Som gjorde at de fengende salsarytmene ble fanget inne i hodet og banket taktfast neste morgen. Ja, faktisk nesten hele dagen. Så den dagen ble det ikke gjort så mye. Bare lest litt. Og det er jo helt OK om man har ferie.

Og så kom regnet. På kanariøyen. De sa det regnet en gang hvert år, men den uken jeg var der regnet det minst tre ganger. Men spanjoler sier så mye rart. Spesielt på engelsk. For snakker de ikke svensk er det ikke sikkert de er så flinke i engelsk heller. Og da er det jammen ikke lett å forstå noen ting.

Det var også litt vanskelig å forstå hvorfor det gikk så mange mannlige par opp og ned hovedgaten. Egentlig har jeg ikke forstått det ennå, men jeg gjetter på at denne delen av øyen var et fristed for menn som liker menn. På en T-skjorte stod det "I think he's gay" med en pil som formodentlig skulle peke på kavaleren.

Men nå er klokken 00:43 og det er på tide å komme seg hjem fra jobben etter å ha vært nødhjelp for en kunde med problemer. De blir så glade når man løser deres problemer. Og man føler seg så glad selv...