Mandag...

Så var det mandag igjen. Og ikke nok med det. Denne mandagen medførte, som den forrige, noen mindre hyggelige opplevelser. Det har begynt å utarte. At mandager faktisk har blitt mandager. På den måten mange opplever mandager. For eksempel når de kjøper bil. Å få en mandagsbil er jo ikke så heldig. Men bilen min er ingen mandagsbil, tror jeg.

Tilbake til mine mandager. Forrige mandag som en av mine ansatte og sa han hadde fått et tilbud han ikke kunne takke nei til. Tilbud om en tilsvarende jobb i samme by som han bor. Og det var ingen ting jeg kunne gjøre. Hverken øke lønnen, kjøpe et hus til han her, eller noe annet. Etter ti års pendling ville han gripe sjansen. Og jeg forstår han godt. Selv om det medfører en del hodebry for meg når en slutter, en annen er på vei til å slutte, en går på pappapermisjon i 8-9 måneder, en er grønn på vårt viktigste system. Kapasiteten synker. Så det gjelder å styre kundenes forventninger. Og salgsapparatets drømmer om hva som kan leveres. Alt dette var forrige mandag.

Så, hva skjer i dag, denne ukes mandag. Jo, min jobb-PC nekter å starte. Kanskje den tror den gjorde meg en tjeneste, slik at jeg slapp å jobbe. Den gang ei. Jobbe må man, okke som. Og i tillegg til å jobbe må man ringe supporten, vente fire timer på at en tekniker skal komme. Ja, ikke sitte og tvinne tommeltottene vente, man sørger jo for å ha litt møter, skrive møtereferat på en annen PC og gjøre litt annet forefallende arbeid, men likevel venter man utålmodig på at redningsmannen/kvinnen skal komme. Og tre minutter før de garanterte fire timene de maksimalt skal bruke er omme ringer det en fyr som sier han er på vei. Han titter litt på PCen min, der alle mine viktige dokument og all e-post med markering for oppfølging ligger, siden det ikke er plass til all min e-post på serveren. Og nåde han om han formaterer harddisken min. Da kan det hende jeg blir voldelig. At jeg tar strupetak på ham og holder til han visner hen mellom mine hender. Han gjør ikke det. Formaterer harddisken altså. Etter en samtale med leverandøren er de nesten enige om at det ikke er disken som er gåen likevel. Det bare virker sånn. Det er noe galt i filtabellen for boot-sektoren. Det gjør at harddisken ikke finner filene den leter etter når den skal starte. Så da må vi fikse på filtabellen, men det kan ikke gjøres på en kryptert harddisk, så først må vi avkryptere den. Det tar nesten tre timer, så han løper av gårde til en annen kunde. Og like før hans arbeidsdag er slutt er den ferdig. I morgen er han allerede fulltegnet, så han sender en annen. Hjelp, en ny mann som skal klå på min PC. En ny risiko. En som kan formatere harddisken min. I morgen. Men da er det tirsdag. Og tirsdager skal ikke være så triste som mandager. Det har mandagenes fagforening sørget for. Skal det skje noe trist skal det skje på en mandag. Så det så!

Så er spørsmålet hva som venter meg neste mandag. Kanskje jeg skulle ta fri. Eller kanskje ikke. De fleste ulykker skjer jo i hjemmet, så det er kanskje bedre å gå til jobben likevel...