Mitt forhold til julen er ambivalent. Innimellom får jeg et snev av julestemning. Når jeg hører en julesang, spiser en pepperkake eller drikker gløgg. Senere blir jeg kvalm av all falskhet, påklistret hyggelig stemning, stress, kjøpetvang, superkommersialisme og forventningspress som julen fører med seg. Allerede i oktober begynner sikkert de ivrigste å forberede seg til disse to tre stakkars dagene i slutten av desember. De dagene alt skal være perfekt. Alle skal være glade. Alle skal være hyggelige mot hverandre. Og blir det ikke slik forblir det en dypt bevart hemmelighet i familien. For man får ikke lov å ha en trist jul hvor alle krangler bobler opp til overflaten og kulminerer i årets krangel. Og naboene, som får sin julestemning ødelagt av skriking og banneord fra leiligheten ved siden av, de holder kjeft og går stille i dørene i hele januar. Som dere forstår. Litt ambivalent.
Lørdag fikk jeg ett lite snev av julestemning. Det krydde av folk på hele Strøget. Illum var tjukt av folk med desperate blikk på jakt ett gaver til onkel Frode og Tante Siv, for ikke å glemme de små niesene og nevøene. Cafe Norden var, ikke helt overraskende, en kokende gryte av sultne, slitne, power-shopende mennesker. Likevel lykkes det å få et bord. Og litt mat. Og en kopp kaffe og en kake. Nesten så man rullet derifra. Ut på slagfeltet igjen. Gå i kø. Manøvrere seg mellom møtende, kryssende og sinker som smågår rett foran deg. Men, akkurat disse timene, da hadde jeg litt julestemning.
Det er over nå. Etter disputasjonsmiddag, der man møter en 15 åring som sender opp mot 1000 SMS per dag, og en sløv dag med en krimroman, nettet, litt jobb og litt teve er man kurert for denne gang.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
2 kommentarer:
Kjenner meg litt igjen i tankene dine her. Selv om det også høres litt fint ut å være i Kjøbenhavn...
Jeg prøver virkelig å sette foten ned denne jula. Finne fram de virkelige verdiene. Kjøpe julegaver på bruktmarked og helsekosten, lage egne gaver, pakke inn i gråpapir. Ja, jeg prøver nå iallefall. Vet at det kommer til å bli noe stress allikevel.
Det er godt å høre at det ikke bare er meg, Katrine. Av og til føles det nemlig slik. Selv om det er hyggelig å tusle rundt i København.
Vi har også forsøkt å sette ned foten. Maksimum 200 kroner per gave og det skal helst være noe nyttig, noe man kan ha glede av lenge, som ikke bare brukes en gang og siden kastes eller gjemmes og glemmes.
Jeg tror det er bra at vi setter ned foten og ikke lar oss lure med i enda en runde i kjøpespiralen.
Legg inn en kommentar