Snufs...

Som for så mange andre har forkjølelsen funnet min nese og hals også. Tett og sårt. En laber start på det nye året, men det går over.

Dagers leting i skogen etter den savnede ga ikke resultat. Det føles frustrerende, spesielt for familien, men også for oss andre. Ingen forstår hva som har hendt, selv om det mest sannsynlige er at han har blitt svimmel, tatt feil av veien og falt på et sted han ikke kan ses før man går rett på ham. Og etter en drøy uke i skogen er nok ikke det noe hyggelig syn, selv om det beste er å finne ham nå, før snøen kommer.

Nyttårsaften forbigås i stillhet sammen med forkjølelsen. Alle lesere ønskes et godt nytt år!