En meget korrekt antrukket mann strekker fram hånden og hilser høflig. Han ber meg vente. Jeg sier min kone er forsinket. Hvor mye da lurer han.
- Ti minutter.
- Da begynner vi så lenge.
- Hva tjener du?
- Og din kone?
- Er dere forresten gift?
- Ikke det?
- Har dere planer om det?
- Bra, da vet jeg, så blir det ikke noe tvil om det når hun kommer.
Vi prater litt mer. Om penger. Så kommer hun. Etter ti minutter. Veldig presis til å være forsinket. Og til å være henne. Så går det en time. Og vi sier vi er interessert i sparing. Hvordan vi skal få noe å leve av når vi blir gamle. Og han spør om det er noe som kan forrykke dagens situasjon. Nei, ikke hva vi vet. Han smiler.
- Ingen som skal realisere seg selv, reise jorden rundt, ta fri et år og gjøre noe helt annet.
Jeg rister på hodet og ser på henne. Undrende. Hun smiler lurt. Jeg forstår ikke hva hun tenker på.
- Tja, det er jo noen her som drømmer om å bli forfatter, sier hun.
- Men det er jo ikke noe vi har planlagt. Det får heller bli et fritidsprosjekt, smiler hun blidt til meg.
Det var ikke i mine tanker. Likevel så sant. Det er jo en drøm.
- Man kan jo tjene bra med penger som forfatter, smetter jeg inn som en kommentar.
Overbærende smiler han til henne før han skuler på meg.
- Det tar gjerne litt tid før man gjør det, sier han, men det er altså ikke noe dere har planlagt, gjentar han.
Jeg rister på hodet.
- Nei, det er jo ikke det... Jeg drar litt på det. Og tenker. Kanskje skulle jeg begynne å planlegge det.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
2 kommentarer:
En ukorrekt antrukket kvinne i tredveårene dytter deg med en kjepp.
- Gjør det, sier hun, og dytter deg litt til. - Gjør det. Planlegg, gjør det til noe virkelig. Ikke la det forbli en drøm. La det bli et mål.
Forfjamset titter han opp på den ukjente kvinnen. Blikket hennes holder ham fast. Sakte senker hun kjeppen. Han prøver å forstå hva hun nettopp har sagt. Det er ikke det at han ikke har forstått ordene, men meningen. Semantikken. "La det bli et mål" sa hun, og det er kanskje det jeg må gjøre. La det bli et mål, tenker han. Uten å tørre å tenke tanken helt ut. Ikke ennå. Det må modnes. Det er dit jeg vil, men...
Legg inn en kommentar